Fra Åsane hagelag fant jeg denne fine artikkelen om urter. Mye nytt her selv for de som har drevet med urter en stund.
Hvilke skal jeg velge?
Det finnes mange krydderurter å velge blant: Persille, løpstikke, timian, salvie, rosmarin, oregano, merian, basilikum, dill, gressløk, kjørvel, sitronmelisse, mange forskjellige mynter, fransk estragon, koriander, og enda mange flere.
For en nybegynner kan det være lurt å starte med de mest velkjente krydderurtene og bli kjent med hvordan de smaker og kan brukes. En kan for eksempel starte med persille, gressløk, løpstikke, timian, salvie, rosmarin og mynte.
Alle disse kan dyrkes i bed eller i potter. Dyrker du i bed, må du spesielt være oppmerksom på hvor og hvordan du planter myntene, som fort og lett sprer seg med rotskudd. For å unngå dette, bør du derfor først grave ned en plastbøtte eller lignende uten bunn, og så plante myten i denne.
Løpstikke,
også kalt kjærlighetsurt, er en staselig, flerårig krydderurt med dekorativt og svært aromatisk bladverk. De gamle grekerne og romerne tygget frøene for å få bedre fordøyelse og mindre luft i magen. I Europa var løpstikkeavkok kjent for å styrke kjønnsdriften, og ingen skikkelig heks kunne unnvære den. Løpstikken tilhører de krydderplantene som kan stå i halvskygge og den foretrekker fyldig, fuktig, men godt drenert jord. Står den i bed, kan den bli 1-2 m høy og 1 m bred hvis den ikke klippes mye.
Salvie
kalles også tesalvie for å skille den fra de mange slektningene som dyrkes mest for blomstenes skyld. Det sies om salvien at den skjerper hukommelsen og at en frodig salvie avslører at det er kvinnen som råder i hjemmet.
Salvien er en vakker busk som er vintergrønn i milde vintrer. Den kan høstes hele året. Den kommer opprinnelig fra Middelhavet og trives godt på en beskyttet, solrik vokseplass, gjerne i steinet, kalkholdig jord.
Timian
er flerårige, lave, buskete planter som man kan høste hele sesongen. Timian kan dyrkes inne i lyst vindu, men trives aller best på en solrik plass ute. Det er viktig å beskjære all timian etter blomstringen. Det stimulerer til nye skudd og hindrer planten i å bli treen.
Hvordan brukes urtene?
Løpstikke er et viktig innslag i enhver kulinarisk urtesamling. Smaken minner litt om selleri og den gir maten kjøttsmak og brukes derfor ofte i buljong, supper, lapskaus og gryteretter. Finhakket løpstikke (blader) i kjøttdeigen gir mer kjøttsmak samtidig som det stimulerer fordøyelsen. Prøv friske unge løpstikkeblader i salater eller gni salatbollen med friske blader.
Ferdigsuppe og –sauser kan gjøres friskere og få en mer ”hjemmelaget” smak ved å la et løpstikkeblad koke med en stund.
Løpstikken er finest om våren og forsommeren, og bladene bør høstes da. Bladene kan oppbevares for seinere bruk enten ved tørking eller frysing. Bladene kan tørkes på rist i stekeovn eller varmluftsovn. Bruk svak varme (ikke over 60 grader) og la ovnsdøra stå på gløtt. Tørketid ca. 12 timer. Når bladene er helt tørre, puttes de i en plastpose og finknuses. Lagres på mørke krukker med tett lokk.
Løpstikkeblader kan også fryses, hele eller oppklippet, i porsjoner i plast. Når de skal brukes, knuses de fryste bladene før de tiner.
Blomstrer løpstikken utpå sommeren, er også frøene fine å bruke i mat. Knuste frø fra løpstikke kan brukes i brød og bakverk, drysses over salater, ris og potetmos. Frøene er også gode å steke sammen med poteter, rødbeter og andre grønnsaker.
Det viktigste tipset med løpstikke er – smak deg fram. Et eneste lite blad kan erstatte en buljongterning - så ta ikke for mye.
Salvie passer godt til fetere matretter siden den hjelper på fordøyelsen. Ikke bruk for mye, både fordi smaken er skarp og fordi den inneholder stoffer som det ikke er bra å få for mye av. Salvien kan med fordel brukes sammen med minst dobbelt så mye persille som salvie i maten. Da kommer den fint til sin rett. I Italia kombineres ofte rosmarin og salvie i maten.
Salvie brukes i fete farser og i stuffing til and, gås og kalkun. Kombinert med rosmarin, timian og hvitløk gir den fin smak til grillet lam. Den kan også brukes i spennende brød til servering ved siden av for eksempel grillmat eller en gryterett. Brukes gjerne til å smaksette nøytral kremost eller sammen med litt sitron og løk i urtesmør. Smaker også godt og spennende brukt på ovnsstekte potetretter.
Timian hjelper på fordøyelsen og bidrar til å bryte ned fet mat. Til matlaging brukes først og fremst hagetimian (Thýmus vulgáris). Til fisk brukes ofte sitrontimian (Thýmus x citriodórus).
Timian er en av hovedingredienesene i ”bouquet garni” og er uunnværlig i gryteretter, sauser, kjøtt- og fiskesupper. Den gir potetmos fra poser, mat fra frysedisk eller bokser, spagettisauser og pizza et ”løft”.
Finhakket timian i kålrabistappe eller fårikål gir en ny og spennende smaksopplevelse.
Ovnsbakte potetbåter penslet med olje tilsatt hakket timian og litt salt smaker vidunderlig.
Mange forskjellige urter kan brukes til marinader, men timian må være med.
Sitrontimian er timian med litt sitronsmak. Den setter en ekstra duft og smak på eggerøre og er deilig på stekt fisk. Den er også fin i smeltet smør til poteter, sopp eller løk.
Timian kan også brukes i urtete. Hell kokende vann over en liten kvast timian, en appelsinskive (med skall) og et stykke kanelbark og la det trekke en stund, og du får en herlig te som evt. kan søtes med litt honning.
Persille
er den best kjente av alle pynteurter i vesten. Den er en svært anvendelig krydderurt og brukes både som pynt og smakstilsetting. Kruspersillen er gjerne den som brukes mest til pynt, mens den flatbladete eller bredbladete arten, kalt fransk persille eller italiensk persille, anbefales til matlaging.
Persille er en sulten plante som liker god, dyp jord, ikke for lett og ikke for sur. Den trenger jevn fuktighet og foretrekker litt skygge. Persille er også ideell å dyrke i potter. Bruk en blanding av bark, torvstrø og sand. Bare den får vann og næring og blir klippet, trives den til og med innendørs i vinduskarmen.
Persille egner seg godt til å blande med andre krydderurter og er en av urtene i franske ”fines herbes” sammen med gressløk, kjørvel og fransk estragon.
Den er fin som fyll i både fisk og kjøtt og den passer godt sammen med hvitløk. Når persille brukes i maten, fremhever den smaken på andre urter. I milde retter blir smaken best hvis den tilsettes like før maten er ferdig kokt eller stekt.
Persille gir fin smak til kryddersmør og sauser. Prøv også persille sprøstekt i halvparten olje og smør.
Gressløk
er en av verdens eldste urter. Den var en favoritt i Kina allerede 3000 år f.Kr. og har vært dyrket i europeiske hager siden det 16. århundre. I hagen trives gressløken best hvis den plantes minst 15 cm fra andre planter i rik, fuktig jord på et solrikt sted. Den vokser fint i potter ute eller i vinduskarmen, og trives godt i en verandakasse hvis den står i delvis skygge.
Gressløk smaker godt i de fleste salater og er herlig i retter med egg, for eksempel hardkokte egg, eggerøre, omelett, urtepai osv. Kalde sauser og dressinger med rømme, majones eller eddik og olje smaker godt når de friskes opp med gressløk. Den gir også god smak til potetretter som potetmos, gratinerte poteter, råstekte potetskiver, ovnsbakte potetbåter osv. Gressløk passer godt sammen med kokt, stekt, ovnsbakt, grillet fisk og hører til i fiskesuppe. Prøv den også til grillet lam.
Gressløk tilsettes mot slutten av koketiden, ellers forsvinner smaken. Det er enkelt og greit å fryse hakket gressløk i isterninger.
Rosmarin
krever godt drenert jord på et avskjermet solrikt sted i hagen. Den tåler frost, men kan gjerne gis litt ekstra beskyttelse mot væte og kulde om vinteren. Rosmarin trives også godt i potter. Bruk en blanding av bark, sand og torvstrø og pass på at jordblandingen har god drenering. Ikke gi for mye vann og vent med å gjødsle til etter blomstringen.
Rosmarin er eviggrønn, og er du ikke for grådig, kan du plukke friske blader hele året.
Rosmarin er en av de mest anvendelige krydderurtene, men den må brukes med forsiktighet til en blir kjent med smaken. Bruk små mengder og bland den gjerne med timian, persille og hvitløk. Det er viktig at bladene finklippes, hakkes eller støtes i morter. Rosmarin brukes til kjøtt, særlig lam, men også svin og vilt. Den brukes også i gryteretter, tomatsauser, ovnsstekt fisk, ris, salat, eggeretter, epler, vinbowler, styrkedrikker, eddik og olje. Prøv et lite dryss på stekte eller bakte poteter, kokt spaghetti og ris. Litt, men bare litt, rosmarin gir spennende smak til brød og rundstykker. Legger du en rosmarinkvist på den varme grillen, gir den en nydelig aroma.
Mynten
har vært satt stor pris på helt siden oldtiden, minst. Mynteslekten er stor. Duft og smak varierer, men fellestrekket er at mynten er sjenerøs. Myntene er flerårige og hardføre. De trives i sol eller halvskygge, gjerne også på en fuktig vokseplass. Mynte er en av de plantene som sprer seg over alt hvis den får muligheten til det. For å unngå dette, kan du plante mynte i en stor, nedgravd bøtte uten bunn. Mynte passer også fint i potter. Pass på at potten er stor nok og bruk helst kompostjord. Sett potten i halvskygge, pass på at den ikke tørker ut og gi den gjødsel regelmessig i vekstsesongen. For å få finere planter kan du grave mynten opp, dele den og plante på nytt hvert tredje år
Grønnmynte er den mynten som dyrkes mest. Den har blanke, grønne, litt krusete og spisse blader med sagtaggete kanter. Den er fin til myntesaus, myntegelé og te.
Ingefærmynte, også kalt gullmynte, har brokete, gylne/grønne blader. Den har en delikat, varm myntesmak og passer godt i salater og tomatretter.
Eplemynte har runde, hårete blader og dufter en kombinasjon av mynte og eple. Den er mer dempet enn andre mynter og passer derfor godt i matlagingen.
Mynte inngikk i mange kjærlighetsbrygg. Det ble sagt at den virker stimulerende på energi og livslyst, samtidig som den hjalp mot både impotens og frigiditet. En god myntete lages ved å la 1 ss frisk mynte koke opp med en stor kopp vann og deretter trekke i 5 minutter. Sil den og tilsett sukker eller honning.
Du kan også lage isterninger av myntete og bruke disse i drikke, for eksempel eplesaft, på varme sommerdager. Alle typer epledesserter og eplekaker blir enda bedre med mynte. Eplegele med mynte smaker nydelig. Iskrem servert med eplesaus med mynte anbefales også. Myntesmør er pikant på kokte poteter, gulrøtter, erter og bønner. Prøv også litt peppermynte sammen med de andre krydderurtene neste gang du lager lettrømme-urtedressing/saus.
Krydderurter – en fest for sansene
Krydderurtene er ikke bare en fryd for ganen. De representerer også en verden av spennende duft og aroma. Dette kommer blant annet av at de har stort innhold av mineraler og eteriske oljer. Innholdsstoffene stimulerer appetitten og gjør maten lettere fordøyelig. Vandrer du blant krydderurter, frigjøres stadig de herligeste dufter ved en lett berøring.
Mange krydderurter har vakkert bladverk, ofte i fine fargenyanser, og vakre blomster. Satt sammen i grupper, kan det bli fine sammenplantninger til glede for øye og sinn. Når du er omgitt av vakre planter og krydderdufter er det lett å slappe av.