 |
|
|
 |
|
Tyttebær vokser vilt i mesteparten av Norge. Økonomisk sett er tyttebær det viktigste viltvoksende bær og i den norske sesongen plukkes det både til privat konsum og kommersiell omsetning. Tyttebær har en noe syrlig og besk smak som skyldes innholdet av benzoesyre. Denne syren gjør også at tyttebærene har en lengre holdbarhet uten konserveringsmiddel. Tyttebærplanten er meget dekorativ og kan brukes i dekorasjoner.
Kilde og bilder:Nordens skattkammer
Trollkrem
(6 pors.)
Ingredienser:
5 dl tyttebær
150 g sukker
1 ts vaniljesukker
2 stk.eggehvite
12 blader frisk sitronmelisse
Slik gjør du:
Pisk eggehvitene med sukkeret og 2 dl av tyttebærene til tykt skum. Vend i 2 dl av tyttebærene og smak til med vaniljesukker.
Server trollkrem i porsjonsglass med resten av tyttebærene og et par blader sitronmelisse på toppen.
Forsøk å bytte ut tyttebær med andre bær eller flere forskjellige.
Om Ramsløk:
Ramsløk(wild garlic) er noe av den første næringen som bjørnene fikk tak i etter overvintringen. Vikingene skal også ha gaflet i seg denne typen næring, og den er ellers utbredt sørover i europa. Det sies at den er en typisk kystplante, men dette gjelder tilsynelatende kun for det norske klimaet. Ramsløken har fått stor etterspørsel i Tyskland, og der er den å fremskaffe helt ned til Bayern. Et sted er det å lese at den, med flere oppskrifter kommer fra Sveits.
Ramsløken renser årer og blod, utjevner blodtrykk, hjelper mot forkalkning, er bra for leveren, mage og tarm. Derfor har den blitt brukt i gjennom årtusener i alle land. Det franske navnet er "Baerlauch d´ours".
Ramsløkbladene
I løvbladskoger dekker planten bakken tidlig på året. på visse steder kan den dekke grobunnen fullstendig, og skjule bakken med sine store blader. Samtidig kjenner man lukten av planten som minner om hvitløk og er meget apetittvekkende! Sesongen er kort, og etter at den har blomstret vil planten forsvinne. Planten har mest smak og lukt ved sesongstart som kan være i midten av mars. Dette er veldig væravhengig, men i ulend terreng kan sesongen vare i kanskje 2 måneder.
Ramsløk (Allium ursinum) er en plante som brukes i matlaging. Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat.
Vær varsom når en plukker blader at de ikke forveksles med Liljekonvallblader. De er giftige og lukter heller ikke hvitløk. Løken som hører til hver stengel har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster. Ramsløk er en opp til 50cm høy plante som lukter av hvitløk og brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Den kalles også derfor wild garlic på engelsk.
I folkehelsen er ramsløk kjent som en sterk antioksidant, blodrensende og kolesterolsenkende. Den vokser i skyggefulle bar- eller løvskoger.
Ramsløk finnes i lavlandet langs kysten fra Østfold til Trøndelag.
Vår vanligste og mest brukte urt må vi ikke glemme:
Persille
Persillen stammer fra Sydeuropa, hvor den har vokst vildt i minst 400 år. Persille er rik på A-, B, og C-vitamin og på jern og kalk.
Mange foretrekker bredbladet (fransk)persille, da den er mindre besk og har en fyldigere aroma, end f.eks. kruspersille.
Bruk:
Persille er de siste 50 år blitt brukt mest til pynt, som man la igjen på tallerkenen. I dag er situasjonen litt anderledes, folk har fått øyene opp for en sundere levemåte, og for persillens gode egenskaper. Persille går godt sammen med andre urter i den klassiske urteblanding fine herbes.
Plukk aldri den ville persillen til bruk på kjøkkenet, da det kan være vanskelig å se forskjell på den spiselige persille og den giftige hundepersille.
Persille/ramsløksmør
100 g mykt saltet smør
1 bundt kruspersille
10 blader ramsløk
1 bk løkspirer
salt
Ta stilkene av persillen og kok den litt i saltet vann. Vri persillen fri for veske og bland den med ramsløk, salt og det myke smøret til det danner en glat masse. Trill smøret i kuler, som rulles i løkspirerne. Sett dem i kjøleskap fram til servering.
Kruspersille (Petroselinum crispum)
Kruspersille er sansynligvis den mest brukte krydderurt i Norden, og er vel nærmest uundværlig i det nordiske kjøkken. Det er en karakteristisk velduftende urt med frodige grønne krusede blader.
 Bredbladet persille (Petrosilenium crispum)
Bredbladet Persille har i motsetning til den velkjente kruspersillen helt glatte blader. Smaken er karakteristisk og kraftig.Den bred-/glatbladede persille, som er blitt populær i de senere år, er sterkere og tåler bedre oppvarming (rent smaksmessig). Den tåler til gjengjeld ikke så mye frost som den krusete. Det er den bredbladet persillen, som franskmennene bruker i krydderiblandingen bouquet garni.
Koriander,Coriandrum sativum
Koriander stammer fra den østlige del av Middelhavsområdet. Den er nevnt i Bibeelen, og frø er blitt funnet i gamle egyptiske graver. Urten ble brakt til Nordeuropa av romerne, som brukte den som krydderurt i maten, samt som konserverings- og legemiddel. I 1492 kom den med Columbus til Karibia, og herfra kom den videre til de latinamerikanske land.
Bruk:
I brød, supper, grønnsaker, kjøtt og pesto. De friske korianderbladene går godt sammen med hvitløk, chili, ingefær, vårløk og friske tomater. De gir ekstra karakter til friske- og sterkt krydrete retter og passer også godt til retter med kylling, fisk og grønnsaker. I mexicanske retter som f.eks. guacamole og salsa, er koriander en uundværlig ingrediens.
Karse (Lepidium sativum)
Karse kan kjøpes året rundt dyrket i små beholdere, hvor det er kimplantenes topp som drysses på maten. Karse kan godt sås i kjøkkenhagen, hvor den blir knehøy og forandrer smak.
Karse må aldri tørke, men stå i vann. Hagekarse er lett å dyrke fra frø på fuktig bomull plassert i vinduskarmen.
Karse stammer fra Vest- eller Sentralafrika, hvor man stadig kan finne den som en vill plante. Karse er en hurtigvoksende, spiselig plante i familie med brønnkarse og raps og deler deres kraftige, pepperaktige smak og aroma.
Karse stammer fra Vest- eller Sentralafrika, hvor man stadig kan finne den som en vill plante.
Karse i bomull:
Legg 1-2 cm tykt bommullslag i bunnen av et eggeglass eller liten skål. Gjennomfukt bomullen med vann. Legg karsefrø tett oppå bomullen. Hold bomullen fuktig. Karsen kan spises når den har to små grønne blader (museører).
Bruk: Karse har en fin, pikant smak og klippes gjerne over smørbrød med leverpostei, ost og kjøttpålegg og i salater, både fordi det er dekorativt og fordi det smaker godt. Den gjør seg også godt som smakstilsetter i blant annet rømmedressinger. Karse er et godt kryddergrønt om vinteren. Den er meget næringsrik og inneholder A- og C-vitamin samt jern og andre mineraler samt bakteriedrepende stoffer.brønnkarse og raps og deler deres kraftige, pepperaktige smak og aroma.
|
|
 |
|
|
|